Mens kommunene i Innlandet samlet får en vekst i frie inntekter på om lag 4,8 prosent, er veksten for Engerdal kommune beregnet til kun 2,7 prosent. Det er den laveste veksten blant kommunene i Innlandet og samtidig lavere enn forventet lønns- og prisvekst på 3,8 prosent. Det betyr at kommunens kostnader øker raskere enn inntektene.
Kommunen startet allerede 7. januar 2026 et omfattende arbeid med omstilling og kostnadsreduksjoner. Bakgrunnen var at vedtatt økonomiplan viste et behov for å redusere utgiftene med om lag 6 millioner kroner i budsjettåret 2027. Etter framleggingen av statsbudsjettet har situasjonen blitt betydelig mer krevende. Reduserte inntektsutsikter og svakere rammevilkår innebærer at kommunen nå må finne tiltak tilsvarende om lag 16 millioner kroner. Innsparingsbehovet er dermed økt med rundt 10 millioner kroner på under ett år.
Engerdal kommune
- Jeg er alvorlig bekymret for utviklingen. Engerdal har gjennom mange år tilpasset driften etter reduserte rammer. Siste årene også ved å redusere bemanning og gjennomført omfattende omstillinger. Når vi nå får en inntektsvekst som på langt nær dekker kostnadsveksten medfører dette til at vår evne til å opprettholde kvaliteten blir vesentlig redusert sier kommunedirektør Geir Sverdrup.
Rammer direkte inn i tjenestene
Kommunen har i dag begrenset mulighet til å møte utfordringen gjennom nye effektiviseringstiltak alene. Med ett sykehjem, én grunnskole og en gjennomgående nøktern bemanning er store deler av kostnadene knyttet til lovpålagte tjenester og nødvendig grunnberedskap.
Budsjettforslaget innebærer derfor tøffe prioriteringer. Blant annet foreslås det betydelige reduksjoner i forebyggende arbeid rettet mot barn og unge, eldre og beredskap. Samlet innebærer forslagene en reduksjon i forebyggende aktivitet med om lag 50 prosent.
- Dette er tiltak som på kort sikt gir økonomiske besparelser, men som på lengre sikt kan gi økte utfordringer både for kommunen og innbyggerne. Likevel er dette prioriteringer vi nå ser oss nødt til å foreslå for å få økonomien i balanse.
Særlig bekymret for helse og beredskap
Kommunedirektøren trekker spesielt frem utviklingen innen helse- og omsorgstjenestene som bekymringsfull. Samtidig som antallet eldre øker og behovene blir større, blir handlingsrommet mindre.
I tillegg har kommunene de senere årene fått et betydelig større ansvar innen samfunnssikkerhet, beredskap og totalforsvar.
- Staten forventer at kommunene skal være bedre rustet til å håndtere kriser, styrke beredskapen og ta en større rolle i totalforsvaret. Dette er viktige oppgaver som vi stiller oss bak. Problemet er at staten ikke har fulgt opp med økonomiske ressurser. Så langt har vi i realiteten ikke sett en eneste beredskapskrone!
Må skape nye inntekter
Kommunedirektøren mener den økonomiske utviklingen viser at kommunen ikke kan basere seg på omstilling og nedskjæringer alene.
- Dersom denne utviklingen fortsetter, har Engerdal i realiteten få andre alternativer enn å arbeide langt mer aktivt for å skape nye inntekter. Etablering av ny kraftproduksjon vil etter min vurdering være et av de viktigste virkemidlene kommunen har for å styrke inntektsgrunnlaget i fremtiden. Skal vi opprettholde forsvarlige tjenester og fortsatt være en selvstendig kommune, må vi utvikle nye inntektskilder.
Kommunedirektøren understreker at budsjettforslaget vil gi kommunestyret et krevende utgangspunkt for den videre behandlingen.
- Handlingsrommet for nye satsinger er i praksis borte. Den viktigste oppgaven blir nå å sikre at Engerdal kommune også i årene fremover er i stand til å levere forsvarlige tjenester til sine innbyggere. Det er ikke en debatt om vekst og utvikling. Det er en debatt om hvordan vi skal klare å opprettholde kommunens kjerneoppgaver innenfor stadig strammere økonomiske rammer.
Les saksframlegget og budsjettforslaget her. (PDF, 3 MB)