Lekjenndalen naturreservat ble vernet i 2020 med det formål å bevare en bestemt type natur i form av en stor, velutviklet og variert bekkekløft med godt utviklet høgstaudeskog, fosseskog og sørvendt, kalkrikt berg og rasmark. Området har stor betydning for biologisk mangfold ved at det er leveområde for en rekke sjeldne, sårbare og truede arter. Området er viktig for klippehekkende rovfugl. Det er en målsetting å beholde verneverdiene i best mulig tilstand, og eventuelt videreutvikle dem.
Lekjenndalen er en øst-sørøstvendt bekkekløft langs fire elver: Østre Lekjenna, Vestrebekken, Hitvebekken og Fånnflåbekken. Kløfta er dyp og trang i nedre del, med jevnt bratte hellinger opp på skyggesida og bratte kalksandsteinsberg på solsida. Kløfta blir gradvis grunnere innover og glir over i slake fjellområder. Gammel granskog dekker nesten hele området. Boniteten varierer fra lav til høy. Området ligger i mellomboreal og nordboreal vegetasjonssone.
De største naturkvalitetene er knyttet til de sørvendte/solvarme kalkklippene og rasmarkene, i tillegg til godt utviklet høgstaudeskog over store arealer i dalbunnen. Kalkklippene er tilnærmet unike for regionen, trolig har bare Sagbekkskåra litt lenger nord tilsvarende eller høyere kvaliteter i så måte. I tillegg er det fuktig kløfteskog i dalbunnen med småfragmenter av fosseskog. Av registrerte rødliste arter kan dalfiol (NT), hengepiggfrø (NT), sprekk-kjuke (VU), rosenkjuke (NT), taigapiggskinn (NT), svartsonekjuke (NT), gubbeskjegg (NT), kort trollskjegg (NT), sprikekjegg (NT), olivenlav (NT), hvithodenål (NT), langnål (NT), taiganål (VU) og rimnål (NT) nevnes. Det er også registrert klipphekkende rovfugl i området.
Forvaltningsmyndighet: Statsforvalteren i Innlandet
Les mer fakta i naturbasen i Miljødirektoratet
