Engerdal kommune er den sørligste kommunen i Norge og den eneste i Innlandet fylke, med en samisk befolkning som driver med reindrift. Svahken sijte – Elgå reinbeitedistrikt – er det sørligste samiske reinbeitedistriktet i Norge i dag. De har det meste av sine områder øst for Femunden, men det hører også til et vinterbeiteområde vest for Femunden. Det er seks sijteandeler i Svahke, og grenda Guttu sørøst for Elgå er ei samisk grend.
Engerdal kommune har søkt innlemmelse i forvaltningsområdet for samisk språk, og har også søkt om godkjenning av samisk navn i kommunen. Vi jobber tett opp mot Innlandet fylkeskommune om prosjekter som fremmer samisk språk, kultur og samfunnsliv både internt i kommunen, men også regionalt. Vi ønsker å styrke og synliggjøre den sørsamiske kulturen og språket i Engerdal, skape levende møteplasser og sikre en bærekraftig fremtid for samisk identitet i regionen.
Samisk reindrift
Roger Aasback.
Det sørsamiske området
Det sørsamiske området strekker seg fra Saltfjellet i nord til Engerdal i sør på norsk side. Sørsamene har nære forbindelser over riksgrensene. Blant annet har tradisjonelle reinflyttinger stort sett foregått i en øst-vestlig retning, det er derfor naturlig at det er nære slekts- og familierelasjoner på tvers av riksgrensen. I Sverige regnes det sørsamiske området å være Västerbottens län, Jämtlands län og deler av Härjedalen og Dalarna.
Det er vanskelig å tallfeste hvor mange sørsamer som bor i området, men man kan anta at det finnes cirka 2000 sørsamer i Norge og Sverige.
Navnet Svahke – som i genitiv blir til Svahken – er det samme navnet som på norsk blir til Svuku. Svahke kalles det største fjellet i området på sørsamisk eller Stor Svuku på norsk. Vinterbeitene er i hovedsak i Femundsmarka, mens kalvingsområder og sommerland er i fjellområdene sentralt i reinbeitedistriktet, delvis helt inn til svenskegrensa. Sørligste delen av distriktet benyttes i hovedsak som høstbeiter. 75 % av distriktet ligger innenfor verneområder. Nabodistrikt er Femunden vinterbeitedistrikt i nord. Svahken sijte grenser også mot Idre sameby på svensk side. Det er to korte strekninger med sperregjerde helt sør i distriktet.
Sørsamisk språk
Det samiske språket tilhører den finsk-ugriske språkgruppen. I Norge er det hovedsakelig tre ulike samiske språk; nordsamisk, lulesamisk og sørsamisk – åarjelh-saemien gïele. Innenfor disse er det også egne dialekter. Språkene har mange forskjeller i grammatikk og ordforråd. Det er store forskjeller mellom sørsamisk og de øvrige samiske språkene. Forskjellen mellom nordsamisk og sørsamisk sies å være like stor som mellom norsk og tysk.
Det sørsamiske språket er under sterkt press. Store avstander gjør det krevende å drive sørsamisk språk- og kulturarbeid. Snåsa kommune ble i 2008 innlemmet i forvaltningsområdet for samelovens språkregler. Det samme ble Røyrvik 01.01.2013. Senere ble Hattfjelldal innlemmet fra 01.07. 2017 og Røros fra 01.07. 2018. Engerdal har søkt og jobber for innlemmelse i 2026.
I disse kommunene er sørsamisk og norsk språk likestilt. Dette er svært viktige tiltak for å styrke sørsamisk språk og kultur. I Norge har barn rett til samisk språkopplæring på sin hjemmeskole. Dette skjer gjerne gjennom fjernundervisning. På Snåsa har man i tillegg egen sørsamisk barneskole, Åarjel-saemiej skuvle og barnehage, Suaja maanagïerte. Langt flere barn snakker i dag sørsamisk enn for bare 10 år tilbake. I dag holdes det stadig kurs og opplæring innen sørsamisk språk på alle nivå.
Den sørsamiske drakten – gaeptie/gapta/gåptoe
De samiske draktene har regionale forskjeller. Derfor kan man se forskjell på for eksempel en sørsamisk og en nordsamisk kofte. På sørsamisk heter kofta gaeptie, gapta eller gåptoe – ut fra regionale dialekter. Den sørsamiske drakten er stort sett lik i hele det sørsamiske området, men det finnes noen variasjoner mellom ulike distrikter og familier. Drakten kan også variere i farge og snitt.
Gunilla Påve Wilks til venstre og Inga Emelia Joma i henholdsvis jentedrakt (før konfirmasjonsalder) og kvinnedrakt (etter konfirmert alder). Skobånd og læstoe/bånd på nederste del av drakten kan fortelle om kjønn, alder og sivil status.
(Foto: Anna Liisa Jåma)
Jon Anta Eira Åhren i tradisjonell gutte-/mannsdrakt.
(Foto: Anna Liisa Jåma)
Det samiske flagget
Robin Lund
Saemien saevege – det samiske flagget
Det samiske flagget er felles for alle samer, uavhengig av hvilket land de bor i. Flagget ble godkjent 15. august 1986 av Den 13. nordiske samekonferansen i Åre, Sverige, og det er formgitt av den samiske kunstneren Astrid Båhl fra Skibotn i Troms.
Hovedmotivet er hentet fra runebommen og fra diktet «Biejjien baernieh» av sørsamen Anders Fjellner (1795-1876). I dette diktet framstiller Fjellner samene som solas sønn og datter. Sirkelen er et sol- og månesymbol. Solringen er rød og måneringen blå. Flagget har de samiske fargene: rødt, grønt, gult og blått.
Saemien åålmegebiejjie – Samefolkets dag 6. februar
Samefolkets dag EBUS
Engerdal Kommune
Den 15. samekonferensen i Helsinki besluttet i juni 1992 at nasjonaldagen skulle være den 6. februar. I 1993 ble nasjonaldagen feiret for første gang, samtidig som FNs internasjonale urbefolkningsår ble offisielt åpnet i Karasjok. Samenes nasjonaldag er felles for alle samer, uavhengig om de bor i Norge, Sverige, Finland eller Russland.
Samefolkets dag feires på forskjellig vis i de ulike lokalsamfunnene. Bakgrunnen for datoen er at det første samiske landsmøtet ble avholdt 6. februar 1917 i Trondheim. Det var første gang i historien nord- og sørsamer fra forskjellige land samlet seg til et stort møte for å drøfte og belyse felles saker og problemstillinger. Møtet samlet over hundre deltakere.