Alt begynte med Røros kobberverks grådige jakt på skog. Uten den hadde det nok ikke bodd folk her midt i det karrige steinlandskapet ved nordenden av den store sjøen. Etter at kobberverket kom i gang på midten av 1600-talet, var driftige direktører stadig ute etter nye områder hvor det kunne skaffes til veie tømmer for å smelte malm. Det var mer hensiktsmessig å frakte malmen dit skogen var, enn omvendt, fant de ut, og derfor ble det etablert smelthytter mange steder i distriktet, flere mil fra Røros.
Året var 1740 da de første kølbrennerne kom til Butjønnbekken på nordvestsida av Femunden, stedet som etterhvert skulle få navnet Femundshytta. Malm fra Storwartz og Nordgruvfeltet på Røros ble fraktet til nordenden av Femunden og videre med pram sørover til den nye smelthytta der arbeiderne hadde jobben med å smelte den om til «svartkåppår». Etterhvert vokste det fram et helt samfunn her hvor det aldri hadde bodd folk før.
I 1801 viser folketellinga at hele sekstiseks mennesker fordelt på elleve husstander hadde fått adresse Femundshytta.
Mens direktørene, «kobberverkets participanter» som Johan Falkberget kaller dem, tjente gode penger, var nok nød og tidlig død trolig realiteten for mange av dem som sleit i smelthytta ved Femunden.Femundshytta er nå fredet som kulturminne, og det betyr at sporene etter det gamle industrisamfunnet ved Femunden skal tas vare på for kommende generasjoner.
Smeltehytta ble etablert i 1743 som en del av Røros Kobberverk, og var i drift fram til 1822. I dag står området igjen som det best bevarte av de perifere smeltehyttene, omgitt av et nærmest urørt landskap.
Fredningen skal sikre både bygninger, ruiner og spor etter livet som ble levd her – fra produksjonsanlegg og krafttilførsel, til skole, lekeplass og gårdstun for arbeiderfamiliene. Målet er at området skal kunne oppleves som et helhetlig kulturmiljø, og gi innsikt i hvordan industrien fungerte utenfor selve bergstaden Røros.
I tillegg skal fredningen ta vare på vannsystemet som ga kraft til produksjonen, og landskapet rundt – både innmark, utmark og sjø – som var viktig for driften.
Dette er en viktig milepæl for lokal og nasjonal kulturarv, og gir oss muligheten til å forstå og formidle historien om menneskene og industrien som en gang preget området ved Femund.
For å lære mer om Femundshytta, ta deg en tur på besøk eller klikk deg innom hjemmesiden dere HER