Kirkene i Engerdal

 Den mektige presten i Rendal, hr Samuel (Mandall) hadde ikke villet anbefale bygging. Da folket fikk vite at de ikke kunne få noen prest, ble bygget revet. Skipet ble til en låve og sakrestiet til en vedskåle.

Etter at fjellfolket var blitt en del av Østerdalens nordlige fjelldistrikters hjelpeprestembedede i 1869, og presten skulle være bofast i granda Engerdal, ble grunnstenen til Engerdal hovedkirke lagt i 1871.

Den første hjelpepresten, Niels O. Skavang, kom her i 1870. På spiret står årstallet 1871, og kirken ble vigslet i 1873. Det var visstnok tømmermann Johan Olsen fra Elverum og Teodor Embretsen Nordvi fra Trysil som stod for tømringen, i tillegg til Tølløv Østli, broren Hans P. Rønning og deres far, Per Thoresen med.

Altertavlen er malt av lærer Peder Haugen fra Haugen i Engerdal, f. 1861. Han var utflyttet til Romedal. Den vakre tavlen viser Jesus stående med et barn. Skriftstedet er malt og har følgende tekst: La de små barn komme til mig. Broren Erik Haugen, f. 1859, var en dyktig håndverker og snekker. Han har brukt sin kunstneriske hånd i det utskårede rammeverket.

Midt i kirken henger en lysekrone, skåret av Hans Sorken med Peter, Jakob og Johannes som står i vinkransen på Moder Jord i miniatyr. Lampetter i engleskikkelse er også Hans Sorkens verk, fra 1953.

De to klokkene i tårnet er i støpejern fra Bochum, Tyskland. Disse klokkene har ringt til høymesse og gudstjeneste i over hundre år. Ved andre kirkelige handlinger brukes bare den ene. Klokkene ble kjørt med hest til Engerdal av Jon Olsen v. Lunde i Trysil. Han var født i 1858 og utvandret til Amerika i 1881.

I 1989 ble det montert er ”kirkeur” på kirketårnet. Det er gitt av en anonym giver.

Engerdal kirke feiret sitt 100 års jubileum i 1973 under Stein Aanderaa, sogneprest.

 Presten i Rendal søkte i 1840 årene Røros Verk om 60 tylfter tømmer til bygging. 30 ble gitt, resten fikk private skogeiere nedover dalen og deler av Trysil som kom til drevsjø%20kirke%20-%20vinterbelysningå bruke kirken, sørge for.
I 1848 stod kirken ferdig og ble tatt i bruk med gudstjeneste to ganger pr år ved Rendals-presten. Den første altertavlen til kirken ble gitt i 1856, malt 1840 av en Johnsen. Det er et bilde av Jesus på korset og Maria Magdalena på hans h. side og en mann på hans v. side. Følgende tekst er skrevet: Denne altertavle er foræret til Drivskjømoens Capel av Madame B.M. Leigh paa Røraas Aar 1856. til Guds Ære og hans hellige Huus og sande Medchristne til Opmuntring i den Troe, Haab og den Kjærlighed hun søgte at befæste med Daad og en christelig Vandel.

Denne tavlen henger nå til høgre i koret. Altertavlen i dag er malt 1906 av Th Holmboe, 1866-1935, og viser Jesus i bønn i Getsemane. Maleren er representert med 12 bilder i Nasjonalgalleriet.

Kirkeklokka i støpejern er laget i Bochum, Tyskland. Det står følgende på kirkeklokka: Foræret af Esten Halstensen og Ingeborg Olsdatter Sømåen 1874. De var ektefolk og mistet alle sine barn som små, 12-18 i tallet. Ved Esten Sømaaens gravferd i 1876 til Drevsjø kirke, ringte Drevsjø kirkeklokke 1 time da følget med 5 hester dro fra garden. Et jernkors stod på hans grav. Martinus Lillebo ga ny minnesten i 1981 for pengene han fikk i forbindelse med Engerdal kommunes kulturpris.

Den vakre døpefonten med engelen er laget av treskjærer Hans Sorken i 1964 – den gamle står også i kirken. På Drevsjø kirkegård er minnestøtten over motstandsmannen Konrad Eriksson Lillebo som falt for en tysk kule på Lillerøåsen seter 27. november 1944.
Drevsjø kirke feiret 100-års jubileum i 1948. Sogneprest var Olav Skarpaas.

 Skogbrann i 1837 tok mye av Østlia, og varmen slo over elven sør for Snerta og dro sørover. 1852 brant det på nytt i Vestlia – men Skjærbekkdalen stod igjen, uberørt, og tømmer ble hogget. Tvister om eiendomsrett til skogen førte til rettsaker. Høyesterett fastslo i 1869 at Staten var eier. Etter 17 år hadde tømmeret til å bygge kirken ligget for lenge, og råtnet. Nytt tømmer ble hogget og i 1885 var kirken ferdig. Per Husfloen f. 1885 og Abraham P. Sørli, f. 1886 var de første som ble døpt i kirken. Da brukte presten det gamle fatet av messinglegering som ikke brukes i dag.

Kirken er den minste i Engerdal, det er dog en ”langkirke”, etter tidens byggestil. Den ble brukt som skole i mange år. I 1920 tallet fikk grenda skole. Våren 1921 brant taket i kirken som følge av gnister fra ovnen.

Riksantikvaren er ikke fornøyd med den hvitmalte kirken – opprinnelig var den tjærebrun.

Den første altertavlen var et hvitmalt kors som i mange år har stått oppe i tårnet. En malt altertavle kom på plass i 1917. Det er en kopi og viser tre kvinner som kom til Jesu grav. En engel peker opp mot himmelen. Nederst på tavlen er malt: Han er opstanden. Maleren er Oline Galaasen, f. 1872 på Jons i Galåsen, Trysil. Hun var lærerinne og er søster av forfatteren Haakon Galaasen.

Klokken har stått i Bochum, Tyskland. Den blei sin tid hentet i Rendalen med hest av Ole P. Snerten, f. 1859 og Jo P. Snerten, f. 1858. De var ikke brødre men brukere på hver sin gard.

Søre Elvdal kirke har markert sitt 100 års jubileum under sogneprest Pål Sindres prestetid med biskop Georg Hille og Prost Finn Huseby til stede.
 

 Byggmester var Chr. Nordvi med lokale hjelpere. Da hadde mange gitt bidrag, både offentlige og private, også grendesamfunnet i Elgå. Kirkebygningen ble innviet 12. Elgå%20kirkemars 1879 ved prost og sogneprest Peter Olaus Strømme i Rendalen. Elgå hadde hatt hjelpekirkegård fra 1855, og en av de første som ble gravlagt der, var Jens Sylen som druknet i 1856, 15 år gammel,.

Tidens tann tærer på byggverk, og restaurering måtte til. I 1930 årene ble det besluttet å reise ett nytt kapell. Byggingen startet i begynnelsen av siste krig. Bruddet med kirken og NS førte til stans i framdriften.

Etter krigen og med felles innsats og dugnadsånd, pengebidrag og gaver og med byggmester Gustav Knutsen som tømrer – stod Elgå nye kirke ferdig i 1946. Arkitekt var en Øien, som hadde levert tegninger gratis.

Innvielsen skjedde 7. juli 1946 ved fungerende biskop Alf Hauge og Engerdals sogneprest Bjarne Sveinar. Altertavlen i Elgå kirke er fra den gamle kirken. Den er malt i 1900 eller 1909 av Th Holmboe som hadde hatt studietid i Berlin, Paris og Italia. Tavlen viser Jesus med hyrdestaven og ”banker på”.

Klokka i tårnet er også fra gammelkirka. Den første kirkeklokka som kom fra Kristiania i 1886 sprakk under første ringing. Ny klokke ble innkjøpt til en pris av kr 170,-. Den er i støpjern og preget: Christiania 5854.

Elgå hadde fått egen skolebygning i 1925, og den gamle kombinerte kirke-skolebygningen ble revet og solgt til Røros som bolighus. Den står på Flanderborg i dag og vitner lite om en kirke.

Mønsteret på prekestolen er tatt fra en gammel dør i distriktet.
​

 Men tillatelsen fra Kirkedepartementet var ikke enkelt å få. Daværende sogneprest, Bjarne Sveinar forteller at han var nødt til å dra inn til Departementet selv for å overtale ekspedisjonssjefen om å gi tillatelsen. Avgjørende var det tragiske dødsfallet av dåpsbarnet, Torger Joten, f 9.12.31, under tilbakereisen fra Elgå kirke til Nordre Joten etter gudstjenesten, 25.03.32. Det var et forferdelig stormvær på Femund og barnet ble sykt og døde før familiene nådde Nordre Joten. Hendelsen var argumentasjon nok for ekspedisjonssjefen, og han gav byggetillatelsen til kirkens byggekomite.

Folk var ivrige og stod på med dugnadsånd. Elias Estensen Buviken som var skogvokter hadde fått satt av en skogteig med bra tømmer øst for Buåsen. Byggherre var Gustav Knutsen Elgå, med medhjelpere. Sogneprest Bjarne Sveinar tok kontakt med treskjærer Hans Sorken som tok på seg oppdraget med å lage altertavlen av en importert treslag fra Afrika. Jesus på korset dominerer – men med symbolikk fra naturen og fjellene i Sømådalen.

Lysekrone og lampetter er gjort av lærer Julius Rye fra Tolga og låsen i døra av Fred Julius Trøan fra Hodalen.

Kirken ble innviet 1. september 1937 av daværende Hamarbiskop Henrik Hille.

Sømådalen hadde gravplass fra 1923. Til klokketårnet ble det gitt en kirkeklokke av dr Alexander Malthe i 1921. Han var en av de ledende innen kirurgi i Norge og er vel kjent for sine testamentariske gaver. Han var mye i Sømådalen på jakt og fiske.

Sømådalen kirke er i tømmer og er brunmalt. Den har feiret sitt 50-årsjubileum for noen år siden mens Mark Drogseth var sogneprest.