Hopp til hovedinnhold Hopp til søkeboks Hopp over båndkommandoer Logg på

​​​​​​​​​​​​​​ Kommunevåpen Logo - Engerdal nasjonalpark Nasjonalparkkomm​une


Stikkord A-Å | RSS | Facebook | Turistinfo​​​​

AAANormalvisningKontrastvisning Nettstedkart
Norske sider
Engelske sider
Nyheter
  • Siste

Sluttrapport fra prosjektet ”Vänerlaxens fria gång - två länder, en älv”

Av: Gerd Øverstad Galten | Emneord (los) forsiden
Vænerlaks%20-%20smolt

​vänerlaks


Dagens gytebestander av vänerlaks er trolig mindre enn 5 % av det de var tidlig på 1800-tallet.​

​Antallet vänerlaks som går opp i Femund-/Trysil-/Klarälven for å gyte er i dag svært få. Den ville laksens mulighet for å gjennomføre hele sitt livsløp i dens opprinnelige leveområde kan ses på som en indikator på et velfungerende økosystem. Den stiller høye krav til miljøet, og mange andre truete arter, naturmiljøer og samfunnsinteresser vil være sikret om laksen krav er ivaretatt.
Länsstyrelsen Värmland og Fylkesmannen i Hedmark presenterer nå sluttrapporten fra prosjektet "Vänerlaksens frie gang". I drygt tre år har Sverige og Norge samarbeidet om et stort antall delprosjekter og en rekke ulike tiltak. Hensikten er å på lang sikt styrke den ville bestanden av Klarälvslaks ved å restaurere laksebestanden på norsk side og styrke den på svensk side utover dagens nivå. Samtidig påvirkes annet biologisk mangfold positivt og bidrar til å oppfylle kravene EU's vanndirektiv setter til den økologiske tilstanden i vassdraget.
Sluttrapporten gir en samlet oversikt over historisk og ny kunnskap om fiskebestandene og andre bevaringsverdige og truete arter, økologisk status, miljøproblemer og underlag for tiltaksprogrammet. En gjennomføring av tiltaksprogrammet vil gi en lang rekke positive effekter. Femund-/Trysil-/Klarälven vil kunne bli et av Skandinavias beste laksevassdrag samtidig som en høy vannkraftproduksjon kan opprettholdes.
Prioriteringen i arbeidet fremover vil ligge på tiltak for å bedre oppvandringen ved Forshaga kraftstasjon, øke overlevelsen til nedstrømsvandrende fisk og innføre en mer miljøvennlig vannregulering. Parallelt økes bestanden på norsk side, først ved utsetting av rogn/yngel, deretter med utsetting av gytelaks. På sikt skal all oppdrettet laksesmolt fases ut og erstattes med villprodusert smolt.

Sammendrag av sluttrapporten

Vänerlaksen i Femund-/Trysil-/Klarälven har opp igjennom tiden hatt stor betydning både på norsk og svensk side. Den har gitt mye glede og ført til mange konflikter. Bestanden har variert mye, men etter som vassdraget ble sterkere utnyttet – og spesielt etter hvert som det ble bygget ut til kraftproduksjon – har bestanden vist en langvarig nedgang. Tross en viss økning de siste årtier, regner vi at bestanden i dag kanskje bare er 5 % av det den var tidlig på 1800-tallet.

Vänerlaksen er spesiell ved at den gjennomfører hele sin livssyklus i ferskvann. Dette er en sjelden tilpasning og den er derfor meget verneverdig. I Vänern finner vi en annen tilsvarende laksestamme som gyter i Gullspångselven. Laksen i Femund-/Trysil-/Klarälven er delvis krysset med Gullspångslaks, men i så liten grad at vi fortsatt kan klassifisere Klarälvslaksen som «genetisk distinkt», og den er derfor viktig å verne om.
Den ville laksens mulighet for å gjennomføre hele sitt livsløp i dens opprinnelige leveområde kan ses på som en indikator på et velfungerende økosystem. Den stiller høye krav til miljøet og mange andre truete arter, naturmiljøer og samfunnsinteresser vil være sikret om laksen krav er ivaretatt. Laksen er av stor betydning biologisk, kulturhistorisk, sosialt og økonomisk. En sterk bestand vil derfor ha stor betydning for bygdene langs vassdraget.
Opptransport med lastebil

All laks som kommer opp fra Vänern på gytevandring må passere Forshaga kraftstasjon. Det er her bygget en fangstfelle. Herfra transporteres laksen opp forbi kraftverk nr. 8 til Edebäck hvor den selv kan ta seg videre oppover til de gjenværende gyte- og oppvekstområdene på svensk side. Dette er en ordning som ble innført i 1931 og som fortsatt gjelder. Det ble også transportert laks til Norge, men på grunn av den omfattende dødeligheten i Høljes kraftverk ble dette avsluttet i 1988.
Opptransport på denne måten avviker sterkt fra naturlig vandring og tilfredsstiller ikke kravet som vannforskriften stiller til frie vandringsveier. På sikt er det derfor et mål at det må etableres effektive fiskepassasjer ved alle kraftverk.
Kraftverkene medfører omfattende fiskedød
Hvor stor andel av oppvandrende gytefisk som fanges i fella varierer mye med vannføringen (20 % i 2012, 78 % i 2013). I dag dør nesten all laksen på vei ned igjen etter fullført gyting, og nesten all dødelighet skjer i kraftverkene. Det er derfor svært sjelden at laksen i Klarälven får gyte flere ganger. Noe bedre går det med laksungene (smolt) når de vandrer ned til Vänern fra oppvekstplassene, men også her er dødeligheten betydelig. I to forsøk var dødeligheten 70 – 84 %. Også her er det forholdene ved kraftverkene som er kritiske. Når det går overvann klarer smolten seg bedre. Med lite overvann tvinges mer av smolten til å gå gjennom turbinene og dødeligheten øker betydelig.
Effektive passasjer for nedstrøms vandring av utgytt laks og smolt forbi kraftverkene har derfor høyeste prioritet.

Hvorfor er det viktig at laksen reetableres i Norge?
I Femund-/Trysil-/Klarälven med sideelver finnes det et tjuetalls arter som er mer eller mindre vandrende. Drivkraften bak vandring er optimalisering av viktige livshistorieparametre som tilvekst og reproduksjon. Vandringene er tilpasninger over lang tid. Med økt vandring øker farene spesielt i store vassdrag med mange kraftverk. Forutsetningene for å opprettholde bestandens genetiske variasjon minsker om vandringene begrenses. Genetisk variasjon er viktig for å klare tilpasninger til miljøstress som for eksempel et varmere klima. Den relative betydningen av de øvre delene av vassdraget vil øke i et stadig varmere vassdrag.
Det er også i de øvre uutbygde delene av vassdraget som ligger i Norge det store potensialet for å øke bestanden ligger. Nesten 80 % av gyte- og oppvekstplassene ligger her.
Utvikling av sportsfisketurisme etter laks vil bety mye for Engerdal og Trysil.
Omfattende tiltaksprogram
Med bakgrunn i egne prosjekter samt vitenskapelige anbefalinger fra norske og svenske myndigheter har prosjektet utarbeidet et langsiktig tiltaksprogram i henhold til vannforskriftens føringer. Programmet omfatter blant annet:
Opp- og nedstrømspassasjer forbi samtlige kraftverk i hovedelven samt en rekke dammer i sidevassdragene
Økt fangsteffektivitet i fiskefella i Forshaga kraftverk
Bedre behandling og transport av opptransportert gytefisk
Reetablering i Norge på kort sikt ved utsetting av rogn/yngel, etter hvert med opptransport av gytefisk

Sikker fiskehelse spesielt mht. til lakseparasitten Gyrodactylus salaris
Miljøvennlig vannføring
Fjerning av gamle dammer som hindrer fiskens vandringer i sideelvene
Restaurering av cirka 18 mil fløtingspåvirkete strømstrekninger
Program for å redusere uheldig genetisk påvirkning
Kompletterende undersøkninger
Nødvendig overvåking
Rettslige avklaringer
Mange positive effekter vil kunne oppnås
Om tiltaksprogrammet gjennomføres vil dette fortsatt gi en høy vannkraftproduksjon, samtidig som vi vil få en lang rekke positive miljøvirkninger:
Femund-/Trysil-/Klarälven vil kunne bli en av Skandinavias beste lakseelver med ca. 12.000 gytende villaks pr år
Opptil 20 andre vandrende fiskearter vil påvirkes positivt
Minst et 40-talls rødlistede arter vil påvirkes positivt
13 Natura 2000-områden påvirkes positivt
Problemet med stor myggklekking lokalt vil bli redusert
Landskapsbildet forbedres der tørrlagte elvestrekninger restaureres til strømmende vann
Programmet vil gi økt sysselsetting i et 15-års-perspektiv
Sportfisketurismen etter laks vil omsette for cirka 11-20 MSEK i Klarälven respektive cirka 15-20 MNOK per år i Trysilelva og Femundselva, og enda mer om vi regner inn spredningseffekter
Sportfisketurismen vil gi økt sysselsetting (11-20 nye årsverk i Värmland og 12-16 årsverk i Hedmark)
Fiskeforvaltning og skjøtsel vil også gi noe økt sysselsetting (7-8 årsverk)
For å gjennomføre det langsiktige programmet kreves store investeringer og mer ressurser. På kort sikt kan mye gjøres innenfor realistiske rammer. Første fase er gjennomført i regi av Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark. Det er enighet om å fortsette et aktivt samarbeid, og arbeide for å skaffe til veie de nødvendige ressurser. Dette innebærer blant annet et fortsatt aktivt samarbeid med Interreg Norge-Sverige programmet.

Aktører
Prosjektet Vänerlaksens frie gang er gjennomført i regi av Länsstyrelsen i Värmland og Fylkesmannen i Hedmark som en følge av en overenskomst mellom de to lands miljøministre i 2010. Et stort antall aktører har vært involvert hvor Havs- och vattenmyndigheten, Miljødirektoratet, Karlstads universitet, Norsk Institutt for naturforskning og Sveriges lantbruksuniversitet spesielt kan nevnes. I tillegg kommer kommuner og organisasjoner samt en rekke enkeltpersoner og lokale aktører langs vassdraget.

Tekst fra Fylkesmannen i Hedmark

 Mer informasjon

Sist oppdatert: 19.06.2015 14:13:58