Kommunereformen

Kommunereform

Av: Gerd Øverstad Galten

Alle landets kommuner ble høsten 2014 invitert til å starte prosesser for å avklare om det er aktuelt å slå seg sammen med nabokommuner. Fylkesmannen har fått ansvar for å satte i gang de regionale og lokale prosessene. Det er ønskelig at prosessene gjennomføres i samarbeid med KS regionalt. Regjeringen ser på KS som en sentral aktør i kommunereformen, og KS har mottatt en egen invitasjon om å delta i prosessene. Kommunene blir tilbudt ulike verktøy for å lage gode beslutningsgrunnlag.

Prosessveileder. Departementet har gitt økonomisk støtte til en prosessveileder i det enkelte fylkesmannsembete fra høsten 2014. Fylkesmannen har arbeidsgiveransvar for stillingen. Også KS kan, etter søknad, få midler til sitt arbeid med kommunereformen. Disse midlene vil kunne brukes til å styrke KS sitt grunnlag for å kunne arbeide aktivt med de lokale og regionale prosessene.
De lokale og regionale prosessene må ta utgangspunkt i målene for reformen. Sammen med ekspertutvalgets kriterier for en god kommunestruktur og utvalgets anbefalinger bør dette gi grunnlag for gode og grundige diskusjoner, vurderinger og vedtak lokalt.
Departementet har som utgangspunkt at kommunene vil ha behov for om lag et år på å drøfte utfordrings- og mulighetsbildet før det fattes vedtak om hvilke kommuner de vil slå seg sammen med. De regionale prosessene avsluttes ved utgangen av 2016.

Stortingsmelding om nye oppgaver. Regjeringen tar sikte på å legge fram en melding til Stortinget våren 2015 med forslag til nye oppgaver til robuste kommuner. Stortinget vil dermed ha behandlet forslaget før kommunene oppsummerer sine prosesser og gjør vedtak om sammenslåing.
Det er gitt signaler om at regjeringen skal legge fram forslag til endringer i inntektssystemet for kommunene våren/høsten 2016, med virkning fra 2017.
Departementet legger opp til to ulike løp i reformperioden. Løp 1 forutsetter endelig vedtak i kommunen våren 2015. Dette er for tidlig for Engerdal. Derfor er løp 2 valgt. Dette er også i samsvar med hva Fylkesmannen i Hedmark legger opp til. Her skisseres derfor kun løp 2.

Løp 2: Proposisjon om en helhetlig kommunestruktur til Stortinget våren 2017
Regjeringen planlegger å fremme en samlet proposisjon til Stortinget om ny kommunestruktur våren 2017. Kommunale vedtak som fattes høsten 2015, men som ikke følges opp av kongelig resolusjon våren 2016, vil også bli inkludert i proposisjonen.
I utarbeidelsen av beslutningsgrunnlag for Stortinget vil det bli lagt til grunn at enkeltkommuner ikke skal kunne stanse endringer som er ønsket og hensiktsmessige ut fra regionale og nasjonale hensyn. I proposisjonen vil det dermed kunne foreslås sammenslåinger av kommuner som avviker fra de lokale vedtakene.
Departementet legger til grunn at sammenslåingene som et utgangspunkt vil iverksettes senest fra 1. januar 2020. Dersom det er ønsket lokalt, vil det kunne være aktuelt at enkelte sammenslåinger kan iverksettes fra 1. januar 2019. Dette vil avhenge av hvor langt de ulike kommunene har kommet i sine prosessen.

Tidsperiode	Aktivitet
Desember 2014	Ekspertutvalget legger fram en sluttrapport om kriterier kommunene bør oppfylle for å ivareta mulige nye oppgaver.
Januar 2015	Alle embetene har fått på plass en prosessveileder, og har startet prosesser i sitt fylke.
Mars 2015	Stortingsmelding om nye oppgaver til større og mer robuste kommuner legges fram i Stortinget. Eksempler på redusert statlig styring av større og mer robuste kommuner vil være et tema i meldingen. Meldingen vil også inneholde en sammenstilling av tidligere utredninger om regionalt folkevalgt nivå, samt skissere hvilke oppgaver det kan være aktuelt å vurdere overført til nye regioner.
Juni 2015	Stortingsmelding om nye oppgaver til robuste kommuner behandles i Stortinget. Kommunale sammenslåingsvedtak tidlig våren 2015 kan bli vedtatt gjennom kongelig resolusjon
Desember 2015	Siste frist for kommuner til å fatte kommunale sammenslåingsvedtak som kan vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 2016.
Våren 2016	Siste frist for tilbakemelding fra kommunene. Lokal enighet er ønskelig, men ikke et krav. Kommunale sammenslåingsvedtak høsten 2015 kan bli vedtatt gjennom kongelig resolusjon
Høsten 2016	Siste frist for oppsummering fra hvert fylkesmannsembete. Den regionale prosjektorganisasjonen avvikles i desember.
Våren 2017	Eventuelle vedtak om sammenslåing gjennom kongelig resolusjon våren 2015 trer i kraft 1. januar. Fremleggelse av proposisjon med forslag til ny helhetlig kommunestruktur. Vedtak som ikke ble behandlet ved kongelig resolusjon vil også bli inkludert. Departementet legger frem en samlet lovproposisjon om nye oppgaver. Stortinget behandler proposisjon om ny kommunestruktur. Stortinget behandler lovproposisjon om nye oppgaver.
Høsten 2017	Stortingsvalg og eventuelt ekstraordinært valg til nye kommunestyrer.
Våren 2018	Sammenslåinger som vedtas gjennom kongelig resolusjon våren 2016 trer i kraft 1. januar.
Våren 2019	Sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 kan tre i kraft fra 1. januar dersom det er ønskelig lokalt.
Høsten 2019	Kommunestyrevalg til nye kommuner
Våren 2020	Øvrige sammenslåinger som vedtas av Stortinget våren 2017 trer i kraft fra 1. januar.