Naturvern og kulturvern
Naturvern har som mål å sikre truede arter og naturtyper, og å ta vare på et representativt utsnitt av norsk natur for ettertiden. Det er Stortinget og regjeringen som legger rammene for dette arbeidet.
Naturvern vil si fredning og ivaretakelse av hensyn til natur og miljø generelt. Ved naturvernloven 1970 er Regjeringen gitt fullmakt til å iverksette forskjellige typer vernetiltak for å bevare det naturlige miljø, f.eks. opprettelsen av nasjonalparker, hvor naturmiljøet som helhet i et større helt eller delvis statseid område underkastes ganske strenge fredningsregler for å kunne bevares mest mulig urørt av menneskelig aktivitet. Mindre og særlig verneverdige områder kan fredes som naturreservater for å bevare urørt eller tilnærmet urørt natur, eller spesiell naturtype, som er av særlig vitenskapelig eller pedagogisk verdi eller egenartet ellers.
Fredes kan også naturminne, og også fosser og deler av vassdrag. Noe mindre inngripende er fredning som landskapsvernområde, hvor begrensningen i grunneiers og andres anvendelse av området ligger i at den ikke "vesentlig kan endre landskapets art eller karakter", f.eks. for å forhindre omfattende skogsdrift (flatehogst, skogsbilveier), større masseuttak, drenering av våtmarksområder m.m. I loven er gitt særskilt hjemmel for å forby enhver ferdsel i området, ev. til visse tider, når hensynet til naturvern nødvendiggjør dette. For alle fredningstyper gjelder at Regjeringen gir nærmere bestemmelser om de bånd fredningsvedtaket legger på eiers og allmennhets handlefrihet. Økonomiske tap pga. slikt vedtak kan kreves erstattet etter nærmere regler. Ansvaret for naturvern ligger under Miljøverndept., opprettet i 1972.
